Turi

I dag etter skulen reiste eg og Ragnhild opp til utkikkspunktet Turi. Som de fleste utkikkspunkt gjør, låg det oppe i fjellsida, slik at vi fikk flott utsikt over byen. I dag tidlig var det kaldt og overskya, men vanligvis betyr det at det blir bra seinere på dagen. Er det omvendt, altså bra vær om morgenen, kommer det gjerne styrtregn på kvelden. Uansett, været var perfekt for ein slik liten utflukt. Vi tok taxi til et kjøpesenter som ikke ligger så langt fra. Der spiste vi litt lunsj, før vi la i veg. Vi såg noen trapper i den retningen vi skulle, og gikk målbevisst bort dit. Ein av vaktene på kjøpesenteret kom mot oss og sa noe uforståelig, men eg bare vifta han vekk og virka veldig sjølsikker. Eg tenkte at han og sikkert bare var ein slik fyr som sku bort å kommentere hårfargen vår og alt slikt. Det viste seg at det var eit svært gjerde lenger oppe som vi ikkje kom oss forbi. Litt flaue måtte vi tusle tilbake og forbi samme vakten. Eg smilte, og signaliserte at eg var “loco” ;)

Vel - vi kom no tilslutt fram til noen trapper som gikk rett opp til utkikkspunktet vårt. Jaggu, med ein gang det er litt motbakke så merker vi det på pusten altså! Forstår godt poenget med høgdetrening no… Men det var godt å bevege skrotten litt, så det gjorde ingenting. Eg følte meg veldig turist, som eg ofte gjør, med den store sekken, turbuksa mi, solbriller og kamera. Æsj altså, det går ikkje an å skjule heller, håret mitt gjennomskue meg ;)

Oppe på toppen var utsikten flott. Kjekt å få eit overblikk over Cuenca! Vi såg flyplassen, området der skulen ligg, der vi bor, og kyrkje på kyrkje. I Cuenca er det visst 52 kyrkjer - såg ein del av dei :) På vei ned att rota vi oss bort i ein vei som var rimelig trafikkert. Derfor fant vi ut at ein snarvei var fint. Då havna vi inn på tunet til noen. Eit rimelig lite hus, men såg ut som det budde mange folk der, for det han mykje klesvask i trærene. Og det var flyst i kyllinger og høner som trippa rundt utenfor. Forskjellen på dette huset og det eg bur i, var rimelig stor. Meir slik eg hadde forestilt meg Ecuador egentlig, og sikkert slik mykje er. Cuenca er ein rimelig rik by, men så snart ein kjem litt utanfor byen, lever folk meir primitivt.

Tilbake i byen traff eg Maria og Lise Marie (Ragnhild hadde timer på skulen), og vi og spiste god is. Naaam :)

Barnevakt

Nàr vi kom heim fra skulen i dag, lurte Esthela pà om vi kunne passe José, forde ho og Juan skulle ein tur til legen. Han kom tilbake akkurat nàr de skulle gà, og dermed fikk vi i oppdrag à fà i han litt mat. Eg love at det er lettere sagt enn gjort. Spesielt nàr bàde eg og Ragnhild har et ganske snevert vokabular i spansk. José er ganske sta og hoerer ikkje alltid pà ka vi har à si, sà vi fikk vel i han tre skeier med suppe, og etter at han hadde vore hoegt og lavt (bokstavlig talt, han begynte à klatre pà sjenken til besteforeldrene), sà gav vi opp. Til slutt kjefta vi bare til han pà engelsk/norsk, og det hadde ein viss effekt, heldigvis. Huff, av og til kan han vaere veldig krevende. I gàr hadde han f.eks gàtt gjennom skuffene mine pà rommet. Eg hadde gjoemt mobilen min under puta i senga, men nàr eg var tilbake var simkortet i feil vei. Hmmmm... Kem kan ha tukla med den mon tro? Hehe.. Men saa er han ein godgutt og da. Mandagskveld hadde vi de skikkelig artig etter kveldsmaten. Da leikte vi foerst ein leik der vi sprang rundt i ring, og ein var et monster som kom hoppende fram pà et visst punkt i ein sang. Sà hoppa vi bukk, og seinere hadde han skikkelig sangoppvisning. Han har nemlig ein utrolig stemme! Vesle gutten pà 7, ganske spinkel, men veldig fin, kraftig stemme. Den imponere!

Har forresten skaffa meg ein telefon no, saa no er eg mulig aa faa tak i (av og til i alle fall) pà det vanlige tlfnummeret. Men det er dyrt, bàde for deko og meg, sà om noen skal ringe, kan de ringe pà det ecuadorianske nummeret i stede (sà blir det bare dyrt for deko, hehe). Men husker ikkje det nummeret no...

I kveld skal vi pà salsakurs pà skulen, det trengs tror eg ;) Sà er vi i gang med à undersoeke muligheten for Galápagos etter vi har vaert i Amozonas. Det er dyrt, men trur det vil vaere verdt det! Til no har vi ikkje heilt funne noen datoer som passer, siden vi bare har ei veke à reise pà, men hàper à finne noe bra :) Ellers har eg det fint! Magen har vore sànn passe fornoegd, men heldigvis ikkje vaerre enn at det gàr heilt fint! :)

Helg og Ingapirca

Då var helga overstått, og det er mandag. Eg kan no skrive med æ, ø og å, for har fått låne Ragnhild sin mini-pc. Det er greit, for då kan eg sitte på rommet mitt og skrive i ro og fred. José syns slike duppeditter er veldig morsomt, så må passe litt på, for han trykker bare i vei. I dag har han vore inne på rommet mitt og gått gjennom alle skuffer, for å se om eg har noe interessant, så har prøvd å gjømme unna i pod, kodekort til nettbank og mobil. Apropos mobil, skal prøve å skaffe meg ein ecuadoriansk mobil i morgen.

Helga var fin! Eg hadde store planer om å lese mye spansk, men plutselig gjekk dagene, og det blei ikke så mykje likevel. Skal prøve å ta igjen litt i dag. Fredag kl 1800 var me på cocktailkurs. Det var heilt ok J Vi fikk smake på to visstnok typiske drinker, men eg husker sjølsagt ikke navnet. Etterpå reiste vi til huset der Maria bur. Der var vi invitert på pizza og avskjedsfest. Vi var 6 jenter som pressa oss inn i ein taxi. Heilt greit her… Når vi kom fram sov heile høgre foten min fra hofta og ned, heilt herlig. Huset var nydelig, og her var det stasjonert ikke mindre enn 4 norske jenter. Det flyte over av oss… ;) Ei av dei er forresten fra Oksenhalvøya! Jaggu, verda er ikkje stor! Seinere forsøkte vi oss på byen, men det meste var stengt pga valget som var på søndag.

Lørdag sov eg lenge, og det var etterlengta søvn! Når eg stod opp fekk eg helst på Ragnhild som kom fredags kvelden. Ho er fra ca. Gjøvik, om eg har forstått rett, men har jobba fleire år i Oslo. Ho skal ve her 2 veker og ha ganske intensivt spanskkurs, 6 timer dagen! Veldig kjekt å ha ho i huset og! Vi tok det stort sett med ro. Slappa av på terrassen, og tok ein liten tur i nabolaget. Merker forresten litt til høgden på den måten at om eg springer opp trapper, eller går opp ein liten bakke, blir eg andpusten mye fortere enn før. Eg rekner vertfall med det er høgden, og at eg ikke plutselig har fått veldig dårlig kondis! Hehe…

Maria E (dattera i huset) lurte på om vi ville overnatte på ei hytte lørdag - søndag, men siden vi sku opp tidlig neste dag (tur til Ingapirca), frista ikkje det så veldig. Men ho tok egentlig ikkje nei for et svar. Deko skjønne, ho er ganske forelska om dagen, og mistenker nok at ho prøver å utnytte at vi er her. Siden ho fremdeles bur heime, fungerer det sånn at ho ikke kan gå ut og gjere nett som ho vil,, foreldrene bestemmer enno, sjøl om ho er 31! Men dersom vi er med, er det visst stort sett greit. Ho vil gjerne treffe han her fyren mest mulig, så då må vi med. Men så kom nytt forslag om at vi kunne reise ein plass og laga bål og grille, og så reise heim ikkje så seint. OK, den var vi med på. Hehe, ho lager ein del forvirring for oss (oss: før meg og Nathalie, no meg og Ragnhild) siden ho ikkje forteller heilt ka som egentlig skjer. Det viste seg nemlig at det ikkje var bål og gitar, men ein fest i et feriehus vi skulle på. Vi hadde jo kledd oss opp i masse ull og varme klær, og var ikkje akkurat festkledde. Då blei det rimelig varmt utover kvelden, når vi måtte trå til og danse salsa (forsøke vertfall). Men men, det var artig, og det blei ikkje så seint, så vi var no fornøyde. Men hadde vore greit om ho fortalte ka som egentlig skulle skje.

Uansett - lørdag reiste vi til Ingapirca, som er gamle incaruiner ca 2 timer fra Cuenca. Vi hadde fått beskjed om å møte kl 8 utenfor skulen, og der skulle det komme ein buss eg plukke oss opp. Når klokka var 0825 var vi ganske sikre på at bussen hadde gått, men heldigvis kom det to andre jenter fra skulen tuslene då. Det viste seg at det var 0830 den dagen, pga valget. Vi plukka opp 3 amerikanske par og ei tysk jente. Noen av amerikanerene hadde ein ekstem “arrr”, og snakka veldig oppi ganen. Måtte le litt når du spurte guiden vår “Du, snakker de ein spesiell dialekt her? De har sånn problemer med å forstå oss!” Sånn går det når du forsøker å snakke spansk med tjukk amerikansk aksent.

Fra markedet, og utsiktsbilde. Veldig fint!

Turisten Elisabeth i Ingapirca :)

Vi stoppa på et marked i ein liten by (som eg dessverre ikkje husker navnet på). Der gikk vi rundt om såg på all frukten, kjøttet og ris, bønner og slike ting. Vi blei jo ganske godt lagt merke til, følte meg veldig turist! Lys hus, blondt hår, praktisk bukse (kombinert capri, shorts og bukse - genialt på tur ;)) og sekk på ryggen. Vel - etter ein times stopp kjørte vi videre mot Ingapirca. Navnet betyr Inca Stone Wall, og var et tempel og kvileplass, og fungerte ikkje egentlig som ein by. Men det var ein viktig plass, som kongen besøkte fleire gonger i året. Det var bl.a. eit tempel som hadde elliptisk form (slik jorda går rundt sola), og var plassert i perfekt vest - øst retning. Dette tempelet er ein av dei få tingene som er originalt, mye av det andre er ein rekonstruksjon. Det var veldig imponerende å se kor perfekt det var laga! Steinene Var satt sammen slik at det var umulig å putte noe inn mellom steinene. Litt vanskelig å forklare, men veldig imponerende! Under rekonstruksjonen blei det forsøkt å gjere det samme, men det vanskelig å få til. I tillegg er det eit mysterium kor steinene kommer fra, og korleis dei kom dit. Dei har nemlig ein grønnlig farge, noko som ikkje finnes i nærleiken. Husk - inkaene hadde ikke funne ut av hjulet (sjølv om dei hadde utvikla steindører som hadde ein hengslefunksjon).
Når vi hadde traska rundt ei stund var det tid for lunsj. På vegen ut, fekk eg kjøpt meg ein fin alpacagenser! Yes, den kom komme godt med på kalde kvelder! Hadde ein veldig fin tur, der vi fikk sett mye fin natur og kultur. Satte forresten ny personlig høgderekord, sjøl om det var i bil, og kanskje ikkje så mye å skryte av ;) Men var oppe på 3500 meter. Neste helg skal vi kanskje på ein tur, der vi går opp til ca. 4000 m. Ryktene sier at du merke det godt på pusten! ;)

I dag har det ikkje skjedd så mykje spennende. Har vore på skulen, og kikka innom et marked på vei heim. Har forsøkt å lære Ragnhild veien til og fra skulen, men ho var litt forvirra, for bussen kom så seint i dag tidlig, så vi måtte bare forte oss til skulen. Får håpe ho klare seg. Ho har nemlig reist aleine inn til byen no, for ho har timer 8 -12, og så fra 16 - 18.