Galàpagos 28. okt - 4. nov

Det er egentlig vanskelig å beskrive Galàpagos, det er virkelig ein plass som må oppleves. Definitivt ein tur som var vel verdt pengene, og trur vi var heldige som reiste no også, for prisene skal stige etter nyttår. Vi betalte $1250 for ein 8 dagers båttur. I tillegg kom flybilletter, og ein entrancefee på $110. Denne fee-en skal opp ytterligere etter nyttår, og det er foreslått at den bør vere heilt opp mot $400. I tillegg blir mange av dei små båtene, ein slik som me reiste med, bytta ut med større, og mykje dyrere båtar. Det betyr at etterkvart er det berre dei rikinger som kan reise, så trur me var heldige med tidspunktet òg!

Sànn ca eit kart over oeyene vi besoekte :)

Vi var på flyplassen kl 0545 tirsdag 28. Vi flaug via Guayaquil til flyplassen på øya Baltra. Derfra tok vi buss til Puerto Ayora på Santa Cruz. Der traff vi resten av reisefølget vårt, totalt 10 passasjerer, og eit mannskal på 6, inkludert guiden. Utenom oss norske jentene var det eit sveitsisk par, eit tysk, to tyske venninner og ein kar fra Wales. Båten vår heitte The new flamingo, og var koselig og liten. Eg og Lise Marie delte verdens miste lugar. Hadde ca 2 kvm gulv å boltre oss på. I tillegg var det to små køysenger og eit lite bad. Det måtte ein del planlegging til for å kunne eksistere to jenter med 20 kg oppakning hver der inne samtidig. Vi løste det med å ha kofferten til Lise i senga hennas, og åpne dodøra eller dora til gangen ved behov.

Første dagen tok vi ein tur til Highlands, der vi kikka på ville kjempeskilpadder. Og då snakker vi kjempeskilpadder altså! Facinerende store. Opp til 300 kg og alder litt ukjent, ingen veit heilt sikkert, men ca. 200 år. I samme område vokste det papaya, og disse rista Mark ned (fyren fra Wales), slik at vi kunne more oss med å gi skilpaddene mat. Vi kraup også gjennom ein gammel lavatunnel, ganske stilig!

Klokka 12 på kvelden seilte vi ut fra havna, og skulle seile i ca. 4 timer. Det blei ein… interessant natt. For ein stakkar landkrabbe som meg blei det litt vel mye vugging fram og tilbake. Strevde med å holde meg på plass i den smale senga mi i andre etasje, og ting raste ned fra hyller. Blei ikke noe søvn før vi ankra opp igjen.
Neste morgen var kameraet mitt vekke. Leita gjennom alt som var, og eg var sikker på at eg hadde lagt det på hylla der alt raste ned om natta. Derfor blei eg litt bekymra når eg oppdaga at under senga var det eit bittelite hull som gjekk under båten. Og jaggu, under båten, og i masse vann, fant mannskapet kameraet mitt. Herreguuuud, eg var på Galápagos, og kameraet mitt var ødelagt! Altså, no snakker vi uflaks! Av ALLE ting som kunne ha dotte nedi det hullet den natta, var det mitt nye fantastiske kamera. Æsj! Vel, det var jo såklart ingenting å gjøre med det, og heldigvis hadde eg to jenter med meg som eg kunne få bilder av :)

Dag 2 var vi på øya Rábida. Frokost kl 0700, og gjekk i land 0745. Dette blei fast rutine kvar dag. Øya hadde rød sant, og på denne tiden av året mange kvite busker. I regntida var dei grønne. Mange store kaktuser, og dyr som sjøløver, blue footed boodie, pelikan og glaápagos due. Vi snorkla ein times tid, og fikk sett ein del flotte fisker og koraller. Etter snacktime på båten tøffa vi videre i 4 timer til James bay på Santiago. Øya såg rimelig kjedelig ut fra sjøen, men var mye spennende der, og såg sjøløver (som vi såg kvar dag etter også), marin iguana, galápagos pingvin og fleire forskjellige fugler. Utrolig kor lite redd iguanene og sjøløvene var, og var artig å sjå korleis sjøløvene koste seg, blant anna med å surfe i bølgene. Etter ein tur på øya bada vi, og eg var full av sand i håret etterpå - heilt herlig å komme tilbake til ein dusj med skikkelig godt trykk :p hehe… Nei, sanden blei værende ein stund den…

Bàten vàr, og eit bilde av stranda pà Ràbida. Det andre bildet er fra James Bay.

Marin iguana og noen sjoeloeveunger som leikte i vannet.

Et av bildene viser ein "super macho" sjoeloeve. Nàr han kom opp av vannet, gikk de smà sjoeloevene bort og hilste pà for à vise respekt, og sà skynta sjefen seg uti vannet igjen.

Dag 3: Bartolomé.
Igjen, imponerende flott landskap. Gikk i land, og gikk opp til ein gammel vulkan. Landskapet var tydelig forma v lava, og fleire plasser rundt sjølve vulkanen var det fleire små kratere. Klokka 10 skulle vi bli henta av båten igjen, men då viste det seg at ein 15 meter lang finnhval hadde stranda rett ved båten vår. Folk var allerede i gang med redningsaksjonen, og det var ganske spennende å vere vitne til! Egsåg for meg at vi skulle dytte hvalen uti igjen, men haha, den var litt større enn som så. Brukte fleire båter for å forsøke åslepe den ut på djupt vann igjen. Lyktes, men så svømte den inn igjen samme plassen. Andre gangen fekk dei slept den enda lengre ut, og vi såg den var i dårlig form. Den blødde, og snudde seg på eit tidspunkt opp-ned. Då trudde vi at den var død, men den våkna til liv igjen, og svømte inn til land igjen. Då var det egentlig ikke noe meir vi kunne gjøre, og den blei liggende der, og var død ikkje så lenge etter. Blodet lokka til seg hai (av typen black tipped reef shark), og vi såg haifinnen svømme ivrig rundt i vannet. Ganske stilig. Seinere på dagen kom det folk fra nasjonalparken for å fjerne den store hvalen. Den kom til å lukte rimelig ille etterkvart om den blei liggende.
Etter lunsj gikk vi i land i Sullivan bay. Flott kvit sandstrand, og rett ved siden av kullsvart lavalandskap. Fant eit hull i lavaen som vi hadde det artig med å presse oss nedi.

Pelikan i foerste bilde. Sà litt turister og pingviner og sànn...

Gammel lava :)

Forsoek pà à redde ein stranda finnhval. Finnhval er den nest stoerste av alle hvaler màlt etter lengde.

Dag 4: Santa Cruz Island, Black turtle cove og Seymour.
Dagen starta med ein bàttur (i den lille bàten) pà ca. 1.5 time inn i ei bukt som sàg veldig spesiell ut pga vegetasjon som var prega av tidevannet (sjà bilde). Langt inne var ein ganske bortgjoemt plass som var kvileplass for mange mange White tipped reef shark. FVar ogsà flust i vannskilpadder og fugler, blant anna blue footed boobie og pelikan. Var artig à sjà pà nàr fuglene fiska. Dà stupte dei rett ned i vatnet, og forhàpentligvis fikk dei fisk. Var og dei som ikkje gadd à fiske sjoel, men heller snappa fiske fra noen av dei andre fuglene. Etter bàtturen snorkla vi litt, og eg og Lise Marie blei gode venner med ein liten sjoeloeve. De er veldig nysgjerrige, og syns det er artig nàr vi blàser bobler, sà vi blàste alt vi kunne for à fà den til à leike med oss lengst mulig.

Seilte videre ca. 1 time, og gikk i land pà Seymour og kikka pà landiguana og marin iguana, fleire forskjellige fugler, mange drektige sjoeloever samt ein diger "supa supa macho" sjoeloeve pà 300 kg som làg midt i dtien vàr. Han-sjoeloevene kan bli skikkelig store, og de sloss om kem som bestemmer i kvart territorium. Kvar han blir i ca. 3-4 uker, foer den blir erstatta. Pà denne tida tilbringer han ca. 12 timer i vannet, der han soerger for at alle skjoenner han er sjefen ved à lage mange lyder.

Dag 5: South plazas, Santa Fe.

Pà denne oeya var det mange landiguana. Bra for oss som vil ta bilde av de, men populasjonen er for stor, og det har resultert i at iguanaene er sjuke og mà bruke alternative naeringskilder. Vanligvis spiser de kaktusskudd, og det skal vaere ca. 1 iguana pr kakrus. Dà har de tid til à fjaerne pigger osv. Men pà denne oya var det ca. 1000 iguana pr kaktus, og iguanaene svelgte skuddene med pigger, og spiste sjoeloevebaesj og sjoeloevemorkake som alternativt fôr. Pà denne oya sàg vi ogsà fleire sjoeloevebabyer som bare var timer gamle. Resten av dagen brukte vi til à snorkle i ei flott bukt. Kom litt vel naere ein alfa-male (super macho), men det gjekk greit sà lenge vi var i vannet. Mannskapet pà bàten forberedte oss pà skikkelig roeff sjoe. Denne kvelden skulle vi nemlig seile 6 timer etter middag. Men sà lenge ein ikkje var nede i lugaren gjekk det fint, og vi hadde ein fin kveld pà dekk. Hoerte pà musikk og kikka pà stjernene. Mark proevde à sitte pà ein stol i starten av turen. Det resulterte i at han datt over meg, og eg var litt bekymra for brekte ribbebein foers, men gikk fint ;)

Her er alfa male-en som làg midt i stien vàr. Og ein blue footet boobie :)

Landiguana :)

Guiden kalte fuglen Tropical bird (?). Sà har vi ein iguana som spise kaktus med pigger (aotsj), og landskapet pà South plazas.

Meg og sjoeloevene. Haha :)

Kaktusene kunne bli 12 m hoege. Og siste bilde er av ein han-soeloeve som har "kamuflert" seg slik at alfa male-en i vannet ikkje skal sjà han. Dà blir det slosskamp.

Dag 6: Punta Suàrez + Gardner bay, Española.

Denne dagen var vi i land kl 0720, for à vaere den foerste gruppa. Gruppene kan ikkje gà forbi kvarandre, og det var mange gamle amerikanere med stokk som skulle i land, derfor var det greit à ikkje havne bak alle disse. Her var det mange blue footet boobies, samt naza boobies, albatros og ein slags "geyshir". Dvs, dette var ein gammel lavatunnel som spruta opp vann nàr boelgene slo inn.

Albatros :)

Meir sjoeloever og gruppebilde :)

Dag 7: Post office bay + Devils crown, Florena.

I 1793 starta ein à legge igen brev her, slik at skip som seilte forbi kunne ta med posten heim. No er det sàklart bare turister som legger igjen kort, men den fungerer visstnok fint. Eg fann to kort eg skal ta med til nokon i Oslo :)

Devils crown var eit gammelt undersjoeisk vulkansk krater som vi snorkla i. Fikk vite at her var det mange forskjellige tropiske fisker, skilpadder, sjoehester, white tipped reef shark, black tipped reef shark, hvalhai og den haien og den haien og... Var litt smànervoers nàr eg hoppa uti. Hadde litt lyst til à sjà ein hai nàr eg snorkla, men samtidig ikkje. Vel, eg sàg dessverre (?) ingen, men mange flotte fisker og skilpadder. Pà kvelden seilte vi til Santa Cruz og havna vi starta fra. Her làg vi om natta. Deilig med ein natt uten à vaere redd for à falle utav senga :)




Ein liten flamingo

Dag 8: Charles Darwin station, Santa Cruz Island.

Besoekte Charles Darwin forskningsstasjon. Der har de blant anna eit klekkeri for skilpadder. I naturen overlever 7% av egga, mens i klekkeriet 95%. Etter 5 àr settes skilpaddene ut i naturen igjen. Kikka ogsà innom Lonesome George, som er siste skilpadde igjen av hans art. Resten blei slakta for mange àr siden av sjoemenn. Dà blei skilpaddene hengt opp levende i bàtene, for slik kunne dei henge i fleire màneder uten at dei doede. Dà hadde sjoemennene feskt kjoett nàr dei oenskte det. Flott, sant? :s

Fytte rakkaren, denne posten har tatt lang tid à lage! Hàper det er verdt det ;)