Dà var siste time med spanskundervisning overstàtt! Kunne godt trengt meir, men fàr proeve à vaere flink til à praktisere, nett no er det ikkje sà veldig mye à skryte av ;)
I dag var vi og sàg pà fabrikken som lager "panamahatter". Panamahattene er nemlig fra Cuenca, Ecuador, ikkje i Panama! Flott fabrikk og fine hatter. Pà vei tilbake var plutselig presidenten i byen. Sà da var det fullt oppstyr, men mye politi og militaere med maskingevaer over alt. Stod og sàg pà nàr han snakka til folket, sà det var jo litt artig.
No reiser vi soer og lengre ned (alts`er det varmere!!) til Vilcabamba, og pà soendag tilbake til Cuenca. Overnater siste natta hos familien Moren, og sà reiser vi til Baños, som er ein by med mange varme bad (oppvarma av vulkanene, baños beytr bad). Sover ei natt der, og sà reiser vi inn i Amazonas. Etter 3 netter der, har vi 4 dager vi kan bruke i Baños eller Quito, eg tipper det blir noen fleire netter i Baños. Sà flyr vi av gàrde til Galàpagos, og der skal vi reise rundt i 8 dager med bàt. Blir deeeilig med litt ferie! :)
Etter Galàpagos er det 6 uker med jobbing, og sà reiser eg jaggu heim igjen. Det gàr fort! :)
fredag 17. oktober 2008
tirsdag 14. oktober 2008
Cajas nasjonalpark
Fredag var eg heime fra skulen, men kom meg fort utover dagen, sà pà kvelden blei eg med ut for à spise pà meksikansk restuarant. Sà fant vi fram til ein pitteliten pub, der tema var okse. Hang oksehoder og okseoerer og oksehaler pà veggen - koffor ikkje... Gikk til ein ny plass for à danse, og der var det veldig kjekt! Mye folk, og bra musikk!
Loerdag reiste eg og Rangnhild inn til byen ca kl 12. Der moette vi Rasmus og Lise Marie, og planen var à melde oss pà tur til Cajas pà turistinformasjonen. Hadde nemlig fàtt hoere at det ikkje var sà lett à reise aleine dit. Men nàr vi kom dit, sa dama at neida - det var egentlig veldig greit à reise aleine. Kjoer pà! Sà den nye planen var à ta ein buss kl 0700, og tusle rundt aleine. Vel heime igjen fortalte eg Maria Esthela om planen vàr, men dà fekk eg "kjeft", og beskjed om à melde meg pà ein tur. Ka skal ein stakkar turist gjere, nàr vi fàr sà forskjellig informasjon? Vel, det blei til at vi etter litt om og men fikk meldt oss pà ein organsiert tur. Ein del dyrere, men det viste seg à vaere vel verdt det.
Loerdag var siste dagen til Ragnhild, og vi hadde fàtt vite at det skulle vaere ein del folk til middag. Sà da var alle soestre der, samt ektemenn og barn, og vi fikk servert god middag enno ein gang. I 6 tida begynte det à bli enda meir livat. Pluselig fikk vi kyss pà kinnet av folk vi ikkje hadde sett foer, og det viste seg à vaere ein halvbror og hans familie (dersom eg forstod rett). Hans 7 àr gamle soenn hadde bursdag, sà da var det kake og lys og alt som hoerer til. De sang bl.a "Happy birthday", som blei ganske morsomt. Det gikk sànn ca slik: "appi birdy to yo" osv... Stemningen steig ytterligere nàr eg og Ragnhild begynte à synge "Hurra for deg", og nàr vi kom til "bukke, nikke, neie" var det gjort. Vi màtte synge ein gang til - tenk sà festelig med alle de bevegelsene :) Hehe...
Soendag reisete vi til Cajas nasjonalpark MED guide. I tillegg var det ein italiener. Kl 0800 skulle vi moetes utenfor skulen, og Maria Esthela hadde sagt at Juan kunne kjoere meg. "Sikker? Eg kan ta ein taxi og", sa eg, men neida, det var ingen problem. Det viste seg at ho ikkje hadde fortalt han at han skulle kjoere, for han làg og sov kl 0750. Men det gikk fint, eg tok ein taxi. Vi hadde foerst ein stopp i nedeste del av parken, det var i ein dal, ganske frodig og fint. Ryktene sier at det var ca 130 forskjellige fuglearter der, sjoel om vi verken sàg eller hoerte sà mange av de. Men vi fikk nesten ein liten forsmak av Amazonas, skogen vi gikk i var ganske frodig og fin.
Vi kjoerte videre til Tres cruses (ca 4200 m), et minnesmerke over folk som har doedd i parken. Det kan bli ganske kaldt pà rimelig kort tid, og spesielt om natta. Derfra kjoerte vi til plassen vi starta à gà fra. Traska rundt i ca 3 timer pà ca 3800-3900 meter. Mà stoppe og ta ein ekstra pust i bakken av og til dà :) Men det var veldig fint terrreng og landskap, og vi var heldige med vaeret!
Loerdag reiste eg og Rangnhild inn til byen ca kl 12. Der moette vi Rasmus og Lise Marie, og planen var à melde oss pà tur til Cajas pà turistinformasjonen. Hadde nemlig fàtt hoere at det ikkje var sà lett à reise aleine dit. Men nàr vi kom dit, sa dama at neida - det var egentlig veldig greit à reise aleine. Kjoer pà! Sà den nye planen var à ta ein buss kl 0700, og tusle rundt aleine. Vel heime igjen fortalte eg Maria Esthela om planen vàr, men dà fekk eg "kjeft", og beskjed om à melde meg pà ein tur. Ka skal ein stakkar turist gjere, nàr vi fàr sà forskjellig informasjon? Vel, det blei til at vi etter litt om og men fikk meldt oss pà ein organsiert tur. Ein del dyrere, men det viste seg à vaere vel verdt det.
Loerdag var siste dagen til Ragnhild, og vi hadde fàtt vite at det skulle vaere ein del folk til middag. Sà da var alle soestre der, samt ektemenn og barn, og vi fikk servert god middag enno ein gang. I 6 tida begynte det à bli enda meir livat. Pluselig fikk vi kyss pà kinnet av folk vi ikkje hadde sett foer, og det viste seg à vaere ein halvbror og hans familie (dersom eg forstod rett). Hans 7 àr gamle soenn hadde bursdag, sà da var det kake og lys og alt som hoerer til. De sang bl.a "Happy birthday", som blei ganske morsomt. Det gikk sànn ca slik: "appi birdy to yo" osv... Stemningen steig ytterligere nàr eg og Ragnhild begynte à synge "Hurra for deg", og nàr vi kom til "bukke, nikke, neie" var det gjort. Vi màtte synge ein gang til - tenk sà festelig med alle de bevegelsene :) Hehe...
Soendag reisete vi til Cajas nasjonalpark MED guide. I tillegg var det ein italiener. Kl 0800 skulle vi moetes utenfor skulen, og Maria Esthela hadde sagt at Juan kunne kjoere meg. "Sikker? Eg kan ta ein taxi og", sa eg, men neida, det var ingen problem. Det viste seg at ho ikkje hadde fortalt han at han skulle kjoere, for han làg og sov kl 0750. Men det gikk fint, eg tok ein taxi. Vi hadde foerst ein stopp i nedeste del av parken, det var i ein dal, ganske frodig og fint. Ryktene sier at det var ca 130 forskjellige fuglearter der, sjoel om vi verken sàg eller hoerte sà mange av de. Men vi fikk nesten ein liten forsmak av Amazonas, skogen vi gikk i var ganske frodig og fin.
Vi kjoerte videre til Tres cruses (ca 4200 m), et minnesmerke over folk som har doedd i parken. Det kan bli ganske kaldt pà rimelig kort tid, og spesielt om natta. Derfra kjoerte vi til plassen vi starta à gà fra. Traska rundt i ca 3 timer pà ca 3800-3900 meter. Mà stoppe og ta ein ekstra pust i bakken av og til dà :) Men det var veldig fint terrreng og landskap, og vi var heldige med vaeret!
Abonner på:
Innlegg (Atom)

