Rafting i TENA

Fredag reiste vi "ut" fra jungelen og til byen Tena. Her er det gode muligheter for rafting, og vi hadde fàtt anbefalt eit selskap som skulle vaere bra. Klokka halv ti var vi pà kontoret og spurte om det var muligheter for at vi kunne fà vaere med ei gruppe den dagen. Fikk vite at gruppa hadde reist for ein time siden, sà det var for seint. Sà vi satte oss ned pà fortauet og surmulte litt, og lurte pà ka vi skulle finne pà no. Men sà kom kontordama springende ut og sa at dersom vi skynta oss kunne vi fà vaere med likevel. Sà vi fikk skifta til shorts, og satte fra oss sekkene pà kontoret og hàpte at de fortsatt var der nàr vi kom tilbake til Tena. Maria blei ikkje med oss, for ho màtte ta buss videre til Quito.

Kjoerte i ca 45 minutter innover jungelen. Dà fikk vi forresten sett ein av vàre tre store; slange :) Svart og ganske tynn, ca 1 meter. Stemningen var bra, og litt smàstressa siden vi trodde at 18 stykker stod utolmodige og venta pà oss. Men nàr bilen stoppa var det ingen andre der, og det sàg ut til at instruktoerene hadde ganske god tid. Sà vi begynte à se pà kvarandre, og lurte pà ka fjas vi hadde rota oss borti no. Etter ca 45 minutter blei vi enda meir skeptisk. Dà kom det rullende tre pick-up taxier med 18 amerikanere, som sàg ut som den gjennomsnittlige amerikaner, om du forstàr ka eg meiner. Det var ein merkelig gjeng, alder 25 - 70 àr. Ei av damene stilte i kjole, og fleire av de andre i gode tursko, store sekker og smykker. Noen hadde med seg kamera, og de stod og smurte seg lag pà lag med solkrem og insektsmiddel. "Ehh... det er rafting vi skal pà, i ein 3+ elv. Ka skjer, kor har de tenkt à ha sekkene sine? Og kem reiser pà rafting i kjole?" Eg og Lise Marie var ganske skeptiske...
Men det blei heldigvis bare bedre og bedre. Raftinginstruktoeren delte oss inn i tre grupper, easy, medium og extrem. Vi blei med i extremgruppa, og resten av gjengen var bra. Det var virkelig artig nedover elva, med mye action og adrenalin. Etter noen timer stoppa vi for à spise lunsj. Dà hadde instruktoerene med seg taco, og det smakte som alltid bra. Det tror eg myggen og sandloppene syntes at vi gjorde og. Vi blei spist opp av innpàslitne insekter, og to litt ydmyke normenn màtte fint spoerre amerikanerene om à fà làne litt myggmiddel. Vi toerte ikkje à spoerre om solkrem i tillegg, og det kjente Lise Marie godt seinere pà kvelden. Men det skal sies adet var faktisk ikkje noen god ide à stille i det utsyret som amerikanerene gjorde. I vàr bàt var det bl.a. eit par. Dama hadde pà seg fleire ringer, bl.a ein svaer diamantring. Ho mista heldigvis ikkje den, men mannen mista gifteringen i elva. Sànn kan det gà.

Elva vi var i, oevre del av Rio Napo, var fantastisk flott. Det var regnskog rundt oss, og bak oss kunne vi se Andesfjellene, forran sàg vi ein flott vulkan. Virkelig dumt vi ikkje har bilder derifra! Instruktoeren vàr var skikkelig hyggelig, men ogsà han viste seg à servere smà loegner bàde titt og ofte. Hehe, vi fant forresten ut at guiden fra Amazonas hadde lurt oss med enda ein ting; pà spansk betyr "de nada" ingen àrsak. Guiden vàr fortalte at ein lokal vri som gikk an à bruke var "de nalga". Dette brukte vi ein gang mens vi spiste lunsj, "de nalga" sa vi, og trodde vi imponerte med eit lokalt uttrykk. Raftinginstruktoeren sàg rart pà oss, og peikte pà rumpa si. Tydeligvis, nalga kan ikkje brukes i den sammenhengen!

Uansett, raftingen var supert, men vi kom tilbake til Tena ca kl 5. Planen vàr var egentlig à reise til Baños, men siden det blei sà seint, bestemte vi oss for à bli i Tena. Vi fant eit fint hostel, og blei med instruktoerene og den amerikanske gjengen ut pà byen. Veldig artig kveld, der vi blant anna fikk proeve ut ein drink som brant mens vi drakk den. Det varma godt, nesten litt for mye...

Soendag tok vi turen fra Tena til Quito. Dà klatra vi opp fra ca. 500 m til 2800 m pà ein grusete vei, og nok ein gang var bussen full, sà dà màtte vi holde ut med ei fiskeluktende dame litt for naer nesa vàr. Akk ja, sànn er det à ta buss i Ecuador...

To backpackere og ein bagpacker i Amazonas

Det var ein gang at to backpackere og ein bagpacker skulle reise pá oppdagelsetur til Amazonas. I Baños fikk vi kjoept "jungelklaer". Ingen ville skjoenne at vi var turister no, og myggen kom garantert til á holde seg langt unna oss. Vi foelte oss litt som Kasper, Jesper og Jonathan, og "Vi lister oss sá stilt pá tá" blei snart ein hit.

Jungelklaerene vaare :)

Uansett, vi tok bussen fra Baños til Puerto Napo, som var ca 4 timer. Full buss med "Coco jambo" og andre herlige 90-talls hits gjorde turen perfekt. Nár vi kom til ein liten plass etter ca 3.5 timer, trodde vi at vi var framme, sá vi gikk fram til bussjáfoeren og spurte om det var her vi skulle av. "Nei, men det er rett her framme, sá bare slá dere ned her!" Dermed blei vi sittende framme sammen med sjáfoeren og pengeinnkreveren siste halve timen. Det er nemlig doer mellom dette rommet og der passasjerene sitter, men det er ikkje akkurat stort. Maria fikk sitte pá eit sete, Lise Marie satt pá ein glatt pute ved siden av sjáfoeren og eg satt i frontruta og klamra meg fast. Doera var sáklart ápen, og det ville vore litt dumt á trille ned trappa dá. Etter litt hoerte vi et "tssss...", og vi tenker que pasa?, har vi punktert? Jaggu, eit dekk var flatt, men det gjekk fint, vi fortsatte til tross for veier med bare stein og grus, og hápte at det andre hjulet (det er dobbelt pá busser veit du) holdt seg til vi kom til Puerto Napo. Det gjorde det heldigvis, og derfra tok vi ein taxi dit vi skulle ta kano fra.

I bussen og baki taxien som suste av gárde. Maria har doedsangst ;)

Etter 15 min i kano, var vi framme pá hotellet várt.Flott hotell med altfor mye god mat. Huff, vi hadde myyyye morro. Litt for mye intern humor, men det er ikkje til á unngá á ta med noe av det her. Vel, resten av foerste dag er ikkje sá mykje meir á fortelle om. Vi var pá hotellet og slappa av i hengekoyer og den slags. Fikk et rom med super utsikt over elva og skogen.

Utsikten fra terrassen vár.

Andre dagen reiste familien Rionberg (som hotellet kalte oss) av gárde i kano sammen med Mr. Shits (hihi) og ein guide. Turen tok ca 20 min oppover elva, og der gikk vi i land, fikk utdelt vandrestaver (i tilfelle vi mátte fá ein slange av veien) og traska inn i skogen. Vi var virkelig turister pá tur, og etter 2 min. gange sier Lise Marie begeistra "jeg tror jeg hoerte en slange". Sannsynligvis var det bare et insekt med ein eller anna merkelig lyd. Slange var det vertfall ikkje. Vi hadde sjoel definert jungelens tre store: apekatt, slange og tarantella. Fikk vi sjá disse tre skulle vi vaere fornoegd. Sá kvar gong guiden sa hysj, og satte seg pá huk, var vi klare i samme stilling, med kamera parat. "Kor e apekatten, eg ser den ikkje!". Kvar gong var det ein fugl eller noe lignende.

Eg leiker Tarzan. Gjengen pá vandring i jungelen.


Traff pá mange eksotiske dyr. Et av de foelgte etter oss heile turen ;)
(klikk pá bildet sá skjoenner du ka eg meiner, takk Maria, for mange morsomme bilder!)

Nár det gjelder guiden vár var han ein hyggelig fyr som kom fra landsbyen som lág bak hotellet várt. Men han hadde mye morro pá vár bekostning, og serverte loegn pá loegn som vi slukte rátt. Etterkvart blei vi bare meir og meir skeptisk til alt han fortalte. Eksempel: han viste oss noen maur, som han sa gikk an á spise. Eg og Lise begynner á diskutere fram og tilbake pá norsk om vi skal smake. Snur oss tilbake til guiden og sier, ja, vi vil gjerne smake. "NO! No, no, locas chicas, noooo!" Det var visst giftige maur... Ellers fortalte han vi skulle gá 500 hoegdemeter opp - OK sier vi og ser litt pá kvarandre, men forstár snart at det var tull det og.

Den dagen ság vi ingen av de tre store, men vi fikk faktisk spist noen maur tilslutt. Smakte sitron, men metta ikkje noe saerlig ;) Disse maurene fant guiden inne i ein grein som hang hoegt over bakken. Ság fine sommerfugler og noen artige edderkopper, og hoerte mange lyder fra ting vi ikkje ság. Mange imponerende store traer, og det var rimelig funktig. Pá et oeyeblikk var vi kliss váte. Dá var det ganske godt á vite at nár vi skulle heim, skulle vi flyte pá elva pá ein fláte som vi (dvs guiden) lagde. Fikk vite at det var alaconda, piraya og ein liten type krokodille (caiman eller noe) i elva. Med vár fantasi krasja vi borti store alogatorer báde titt og ofte ;)
Men stakkar Maria, til tross for at ho har snakka om á gjoere rafting i Tena, sier ho i det vi skal til á gá oppá fláten "Á, pokker, ka har vi rota oss borti no? Ae har sikkelig doedsangst, dette kommer til á bli akkurat som pá de teite hestan i Vilcabamba". Men snart oppdaga ho at det var snakk om rafting light-light, og klarte á nyte turen :) Faktisk, "Dette er foerste gangen pá leng ae ikke har doedsangst".
Seilende nedover pá fláten fár Lise Marie for seg at ho burde hatt litt meir volum i háret, og proever á forklare til indianerguiden vár. For á beskrive dette sier ho "poff, poff", og klemmer i háret. "Hm? Eksplosjon?" sier guiden. "No no, necesito volum. Eh.. Mi cabello..." Og sá ror ho seg lengre og lengre ut pá dypt vann... Blander inn hester, for hest og hár er rimelig likt pá spansk. Stakkar guiden forstár ingenting, og lemper heller Lise Marie uti elva.

Tilbake pá hotellet var det komt ein gjeng streitinger pá ca 40 stk. Det var ungdommer i ca 16-ársalderen, og var sikkert med i 4H eller noe... Hehe, nei, dette blir litt internt, men vi hadde ein del morro pá deiras bekostning, siden vi ikkje klarte á finne ut kem dette var, og for dei som har sett Lena pá Oslo S, sá skjoenne deko kanskje litt meir.

Neste dag reiste vi i kanoen til et rescue-senter, ganske likt det eg skal jobbe pá (Santa Martha). Her har de dyr som har vore kjeledyr, og málet er á sette flest mulig tilbake til naturen. Pá vei dit fikk vi sett ein av dei tre store; apekatter! Pluselig var det mange av de, som slang seg rundt i traerene, naer elva. Pá rescue-senteret var det jo ogsá mange apekatter, men var artig á sjá noen som var ville. Nár vi skulle heim igjen satt vi i store baderinger nedover elva. Deilig og avslappende :) Pá ettermiddagen skulle vi besoeke lokal jungelfamilie. Ah, dette blir spennende, tenkte vi. Ság for oss ein kanotur nedover elva, og sá gá litt innover skogen til vi kom til ein liten landsby, der innbyggerene var buskmenn med blad som klaer (hehe, vel, noe av dette er vertfall sant). Sá vi blei ein smule skuffa nár vi fant ut at vi skulle i bakgárden pá hotellet. Vi fikk sett litt om korleis dei lager ein tradisjonsrik drikk, og fikk proeve et "blowgun". Men det mest eksotiske der var nesten oss, med tradisjonsrik maling i fjeset og blomster i háret.

Turister i jugelen...

Sitater fra jungelturen:
- Lise Marie: Jeg er ikke sánn derre bagpacker...
- LM: Áh, det er jo den nye sangen til Paris jo!
- LM er begeistra for ein tarzanslynge (liane), men Elisabeth bláser det vekk med: tss, det e jo bare ein pinne.
- Maria synger fornoegd pá "Vi lister oss sá stilt pá tá", og LM synger med. Maria: "Hysj, du skremme apan!"
- Maria: Ka heite han sommerfuggelmannen? (Ho hadde ikkje fàtt med seg at "sommerfuggelmannen" faktisk var guiden vàr, som hadde vore sammen med oss to heile dager allerede)

Sist, til sprákentusiaster og andre som bryr seg: beklager máten eg skriver pá, det er ein god blanding av bokmál, nynorsk og dialekt, men for á gjere bloggen litt meir personlig skrive eg slik eg snakker.