Falske dollarsedler og oppkast

De siste dagene har vore veldig travle på skulen. Har fått mange lekser, og jobbe mye med spansken. Det komme no heile tida litt meir inn i skolten, og det er bra, for meg og Ragnhild mistenker at 7 åringen i huset mobber spanskkunnskapene våre. Han er ein skrue altså, i det eine øyeblikket er han utrolig koselig, mens i neste skal han bare finne på fantestreker. Men vi gjør da så godt vi kan! Vi har for eksempel blitt veldig flinke til å uttrykke vår begeistring for maten som blir servert. Kvar dag når vi komme heim fra skulen, ca halv 2, blir det som sagt servert 3 retters lunsj (middag). “Mmm, me gusta! Muy rico! Si si, me gusta muuucho” (Mmm, dette liker eg, så godt! Ja, dette liker eg veeeldig godt). Etter å ha sagt dette i 3 uker no, begynner det å kjennes ganske oppbrukt. Jaja, Esthela smiler og er fornøgd, og plaprer videre om noen i familien etc. og vi nikker og smiler og later kanskje som vi forstår litt meir enn vi egentlig gjør. Vel, det skal no sies at vi faktisk forstår ganske mye, problemet er bare å si noe sjøl! :)

I går møtte eg og Lise Marie Maria på Tutto Freddo, for å planlegge litt Amazonas. Eg tenkte eg sku prøve noe anna enn is, så gikk for pannekaker med kylling og noe greier (hehe, hørers kanskje litt rart ut, men var godt). Etter å ha flira mye, var det på tide å gå heim, og vi skulle betale. Lise Marie hadde ein 20 dollarseddel, og slang på den. Etter litt kom servitøren tilbake og sa den var falsk. Na-a, den er nok ikkje falsk du, den har vi fått i minibanken! Han viste oss at den ikke farga av, og det trudde eg ikke dei skulle gjere heller. Men tydeligvis, ekte dollarsedler skal sette igjen sverte dersom ein drar den over et papir. Siden servitøren snakka dårlig engelsk, og vi dårlig spansk, kom det ei jente som snakka engelsk. Vi begynte å diskutere litt på norsk, og ho spør oss: er dere norske? Hehe, jammen om vi er! Ho hadde budd i Norge, og hadde flytta tilbake til Cuenca for 3 uker siden. Veldig greit å ha noen å forklare til at nei, vi har faktisk ikkje dollarpresse med oss i ryggsekken fra Norge. Ho fortalte at det var sjelden det var falske penger i minibanken, men det hendte. Vi prøvde oss med ein ny, men den var også falsk. Hadde nok småpenger til å gjøre opp for oss, og komme oss av gårde. No må Lise Marie ta ein tur i banken, at dei erstatter dei falske sedlene. Ganske kjedelig om ho sitter der med mange falske 20 dollarsedler!

Klokka halv 3 i natt våkna eg av kjensler eg ikkje tykte om. Var kvalm og varm og skjønte fort at her var det basselusker i magen som sku vore ein heilt anna plass. Så blei det litt oppkast og den slags, men fikk sove seinere. Oppkast er jo egentlig bare bra om ein først er uggen i magen. Reiste ikkje på skulen, valgte heller å sove og bli ein plass der det var ein do i nærheten. No er eg heldigvis bedre, og satser på det går over fort J Eg mistenker kyllingen i pannekaka. Det er stort sett det eineste eg har spist, som ikkje Ragnhild har spist… Æsj altså, no more pancakes!

Denne veka er vi bare 6 elever på skulen. No er det visst lavsesong, og det merkes. Neste veke tynnes vi ut til 5, med mindre det begynner noen nye. Denne veka begynte det ein mann fra Australia, eller New Guinea. Han er omtrent 65 år, og planen hans er å ta spanskundervisning fram til januar, så reise til England og New Guinea og selge eigendommer han har der, og så kjøpe hus og hund i Cuenca. Wow, tenkte eg, kossen i alle dager hadde han fått ein sånn idè? Eg lurere, så eg spør; koffor akkurat Cuenca? Vel, sier han, det er ein lang historie. Det begynte med at han inviterte med seg kona på et 68 dagers cruise i januar i fjor. Fra Florida, rundt om kring i gulfen, forbi panamakanalen, ned langs Ecuador, Peru, Chile, opp til Brasil og tilbake til Florida. Ho hadde ikkje virka særlig fornøyd i starten, men etter ein dato i slutten av januar blei det mye bedre. Når de kom heim igjen, fortalte ho at ho hadde hatt eit forhold til ein anna mann i 12 år, og no var kona til denne mannen død (derfor blei ho i bedre humør etter den datoen seint i januar), og derfor skulle ho no flytte sammen med han. 12 år, og han hadde ikkje visst noenting. Så ho tok med bikkja, pakka kofferten, og reiste fra han. Han fortalte ganske ærlig om at han då hadde vore ganske langt nede - ikkje så rart. Men så hadde han funne ut at han kunne ikkje bruke resten av livet på å sørge over et 42 år langt ekteskap som gikk i vasken. Så no har han solgt ein kokosnøttfarm han hadde, og skal altså selge huset i januar. Så er planen å starte heilt på nytt i Cuenca. Cuenca var forresten ein av dei byene han og kona var innom på turen. Tøff mann må eg sei, syns det høres skummelt ut å reise fra alle venner og alt som er kjent. Men New Guinea, og byen han budde i var visst heilt texas. Wild west. Var visst ikkje lommeboka ein var redd for når ein gikk ut, då tok ein med seg ein revolver fordi ein var redd for sitt eige liv. Vel, godt eg skal heim til trygge Norge :)

Ellers har vi bestilt tur til både Amazonas og Galápagos no. No skal eg være i Cuenca fram til 17. oktober, så reiser eg, Lise Marie og Rasmus mest sannsynlig til ein liten by som heiter Vilcabamba. Den skal visst være veldig fin, og ein perfekt plass å slappe av. Etter det reiser eg og Lise Marie videre til Baños, der vi møter Maria. Der blir vi ei natt, og så på tirsdag 21. oktober reiser vi inn i jungelen. Då reiser vi først til Tena, og så med kano et lite stykke ned elva, til vi kommer til plassen vi skal bo, Casa del Suizo. Tror det kan bli veldig bra! Tirsdag 28. reiser eg og Lise Marie (og kanskje Ragnhild) til Amazonas. Då skal vi på ein 8 dagers tur. Bor på ein båt med ca 10 pasasjerer (tror eg det var), og tøffer rundt til de forskjellige øyene. Dyr tur, men forhåpentligvis veldig verdt pengene! :)

Helg i Cuenca

Da var helg nr 3 ferdig, det gaar rimelig fort. Pà fredag tok Viviana meg med ut pà marked, som ein del av spanskundervisninga. Det er artig à gà à se, for det er sà utrolig anleis enn i Norge. Kjoettavdelinga er litt anleis enn kjoettdisken pà Spar kan du si. Det ligger kjoett og innvoller i àpne dagen, ikkje noe kjoeling og den slags nei :) Eg kan ikkje heilt forstà at de fàr solgt alt kjoettet, for det er myyyye! Og om de ikkje fàr solgt det, sku ein jo tru (men kem veit) at kjoettet mà kastes, siden det har làge i eit relativt varmt rom heile dagen. Vel, det er vertfall interessant à gà à sjà, sjoel om lukta av og til blir litt intens... Fikk og sett (no har eg plutselig norsk pc, med de gode bokstavene æ, ø å;)) når gamle damer på markedet rensa sjela til barn (de gjør det til voksne og, Ragnhild fikk testa det ut). Då går de over heile kroppen med et egg (heilt), så slår de på densom skal renses med blomster, og lager hvislelyder, for å få ut dårlig energi. Etterpå fyller dama munnen sin med ein slags sprit, som ho spytter på magen, ryggen og i ansiktet. Så knuses egget ei et glass, og dama leser ut fra det om du har dårlig energi. Ragnhild hadde heldigvis ingen dårlig energi ;)

Viviana (læreren min) på markedet

Pà kvelden var vi ute pà ein plass som heiter Eucalyptus, rimelig kjent som ein plass der mange utlendinger gàr. Men det var no stor variasjon. Traff noen norske, og var ogsà mange andre utlendinger, samt ecuadorianere. Det var cubansk kveld, sà det var et band som spilte herlig salsa, og innimellom et par som dansa imponerende bra. Seinere pà kvelden blei det meir amerikansk musikk, sànn vi hoerer pà heime ;)
Loerdag sov vi lenge, og det var deilig! Etterhvert tok vi ein taxi opp til galeriet til Maria Esthela (Galeria Taller). Det fant vi nemlig ut at ligger pà Turi, der vi var ein ettermiddag sist uke. Sà da màtte vi ta ein tur til :) Veldig flott galleri, med mye fin kjeramikk. Det làg perfekt til, med DEN utsikten over heile byen. Vi fikk hilse pà kunstneren og kona, og sàg ut som de levde et ganske bra liv der oppe. Vel, M.E. stengte galleriet kl 1, og da reiste vi heim for à spise lunsj (middag). Esthela hadde kokkelert siden tidlig morgen, og resten av familien var der og. Smakte som vanlig veldig godt. Etter à ha slappa litt av, tok eg og Ragnhild ein tur inn til byen. Traska litt rundt i butikker, og satte oss ned pà Tutto Freddo, som etterhvert har blitt ein mye besoekt plass. De har store, store iser der, nam nam :) Eg bestilte ein kaffi (con leche, men denne gangen var det heldigvis meir kaffi enn mjoelk) og ein diger pannekake med jorbaer og bananer. For à si det sànn, det er nok av god mat her! :)

Ragnhild på Tutto Freddo

Soendag reiste vi 7 stk fra skulen (ein stakkars dansk gutt og 6 norske jenter) til Gualaceo og Chordeleg. To smà byer som ligger ca 1 time oest for Cuenca. Denne gangen reiste vi med rutebuss, og màtte betale ca 2 dollar tur-retur. Sparer ein del framfor à reise pà ein organisert tur. Men offentlig buss har jo sine ulemper og. For eksempel at de for blir veldig fulle. Vi fikk heldigvis sitteplass, men fleire av oss fikk gleda av à ha ei rumpe litt for naer ansiktet, eller lukte paa ein velbrukt genser. Langs veien kom det pà ein fyr som stilte seg opp i midtgangen, og ropte ut godord om naturmedisinen sin. Godt for prostata og det eine og andre. Morsom màte à selge produktet sitt pà...

I den foerste byen kikka vi rundt, bl.a pà markedet. Ragnhild var pà jakt etter barberskum, og det er ikkje sà lett à fà tak i. Har vore innom rimelig mange apotek i Cuenca. Proevde oss pà et i Gualaceo og. Det blei rimelig morsomt nàr de skulle forsoeke à forklare ka dei var pà jakt etter. Til slutt hadde Ragnhild (og Maria, som hjalp til med litt spansk) fàtt ein rimelig stor tilskuerflokk, veldig nyskjerrige pà ka disse gringoene sku ha. Pà neste apotek lyktes de :)

Vel - Chordeleg er ein liten by med mange butikker som selger gull og soelv, ca. 30 stk. Det skjoenner eg heller ikkje at gàr an - korleis det er marked for det. Eg mista interessen etter tredje butikkern. Det var sà utrolig mye, sà eg gav litt opp. Sà sorry, ingen fine soelvsmykker i presanger til deko heime :s
Vi kjoerte med bussen tilbake til Gualaceo for à spise lunsj. Vu hadde fàtt hoert mye om at grisen skulle vaere sà god. Da snakker vi heil, grilla gris. Og godt var det! Igjen, her var det mye mat. Sikkert 15 heile grilla griser, og damene som "serverte" stakk handa inn i grisen, og roeska ut litt kjoett til oss. I tillegg fikk vi salat og ein slags potettortilla, eller steikt potetmos. Meeget godt! Smakte ogsà pà kokosjuice og maistortillas. Gode greier! Bussa tilbake til Cuenca, og resten av kvelden tilbrakte eg pà senga med spanskboekene.

Dama som ordna lunsj til oss :)

Apropos spansk, huff og huff, har akkurat hatt ein ganske slitsom dag pà skulen. Syns det er myyye à laere. Tusen verb og andre noedvendige ord, og mye gramatikk. I dag gikk det over stokk og stein. Sà tror det blir mye jobbing etter skulen de neste to vekene. Etter to veker ferie, skal eg jo jobbe 1 mnd med indianere, som kun snakker spansk, og i tillegg kan den vaere litt vanskelig, siden de ogsà snakker Quichua, som er det opprinnelige spràket deiras. Jaja, má vel bare stà pà.

Her er forresten mobilnummeret mitt:
00593 92827538.
Veit ikkje om det funker heilt, det er noe som er litt merkelig men... Eg veksler mellom dette og det norske nummeret mitt. Lar dessuten mobilen ofte ligge igjen heime, men om noen sku ha lyst til å ringe, er det best om deko gjer det etter kl 19 norsk tid :) Då er eg ferdig på skulen..