Rar stemning heime i huset

Dagene gàr egentlig fort her, og nàr Dora var her gjekk kveldene fort og. Soendag lagde vi pizza til tre familier, for Dora sin kjaereste og ei venninne budde rett ved. Det blei stor suksess, med mozarella og steinovn. Noen av familiene var ganske skeptisk til denne pizzaen, men dei ville gjerne ha meir etter à ha smakt eit stykke.

Mandag var det pàn igjen pà jobb, og det gàr i à klippe planter og luke vekk ugress. Ikkje veldig spennende akkurat, men det er greit nok. Kan ha det ganske morsomt med à proeve à laere familien pà gàrden norsk. Ellers er dagens hoegdepunkt à sykle inn til Cotacachi for à bruke internett, og ha litt kontakt med omverden. Hehe, mà le nàr eg tenker pà meg sjoel som kommer syklende pà ein sykkel som er passelig til ein 10-àring heime i Norge. I tillegg er deler av veien sà humpete at eg ikkje klarer à sjà klart foran meg. Mà sjà litt komisk ut, nàr utrusningen min i tillegg er skitne jalla-klaer og caps.

Tirsdag blei Alexandra 30 àr, og her pleier dei ikkje feire bursdager noe nevneverdig. Ho trudde til og med at Jorge ikkje kom til à huske at ho hadde bursdag (og det hadde ho rett i). Dette syntes eg og Dora var for gale, sà vi kjoepte inn blomster, kake og ingredienser til god middag. Trur ho satte veldig pris pà det, og det var kjekt. Onsdags morgen reiste Dora, og det syns eg var veldig synd, men men... Uansett, i gàr kveld var ein merkelig kveld. Klokka 19 skulle eg og Alexandra lage middag. Nàr eg kommer inn pà kjoekkenet stàr ho og Jorge og snakker lavt sammen. Jorge gàr, og snart gàr Alexandra og. Eg trudde ho bare skulle pà do eller noe, sà begynner à lure pà ka som tar sà lang tid. Etterkvart kjem Lisbeth, ei av mange soeskenbarn til Chichi, og som bor rett ved. Eg spoer ka som skjer, og ho svarer "ingenting" og smiler. Ein mindre gutt stàr ved siden av, og nàr eg gàr vekk begynner de à kviskre. Syntes det var litt merkelig, sà eg lata som eg skulle hente noe pà rommet mitt. Dà mà eg gà forbi der Alexandra og Jorge bor. Han lille gutten kommer springende etter meg og roper "No!". Og sà ombestemmer han seg plutselig og sier "nada...".
Hehe, ganske tydelig at det skjedde noe, og at eg skulle tro at alt var ok. Syns etterkvart det blei litt ekkelt. Var det noen som var sjuk eller doed? Sàg ikkje meir til Jorge og Alex den kvelden, men sàg andre voksne fra slekta som kom, og de sàg rimelig alvorlig ut, men kom med et skeivt smil nàr eg dukka opp.

Grudde meg litt til frokost i dag, for visste ikkje heilt om eg skulle spoer eller late som ingenting. Eg gjekk for late som ingenting, ettersom dei gjoerde det samme. Men stemningen er litt merkelig. De stàr fremdeles om snakker lavt sammen, og nàr eg kommer smiler de. Vel, forstàr familien trenger privatliv, men blir litt teit nàr eg skal late som ingenting nàr det er sà tydelig at noe har skjedd.