Helga var fin! Eg hadde store planer om å lese mye spansk, men plutselig gjekk dagene, og det blei ikke så mykje likevel. Skal prøve å ta igjen litt i dag. Fredag kl 1800 var me på cocktailkurs. Det var heilt ok J Vi fikk smake på to visstnok typiske drinker, men eg husker sjølsagt ikke navnet. Etterpå reiste vi til huset der Maria bur. Der var vi invitert på pizza og avskjedsfest. Vi var 6 jenter som pressa oss inn i ein taxi. Heilt greit her… Når vi kom fram sov heile høgre foten min fra hofta og ned, heilt herlig. Huset var nydelig, og her var det stasjonert ikke mindre enn 4 norske jenter. Det flyte over av oss… ;) Ei av dei er forresten fra Oksenhalvøya! Jaggu, verda er ikkje stor! Seinere forsøkte vi oss på byen, men det meste var stengt pga valget som var på søndag.
Lørdag sov eg lenge, og det var etterlengta søvn! Når eg stod opp fekk eg helst på Ragnhild som kom fredags kvelden. Ho er fra ca. Gjøvik, om eg har forstått rett, men har jobba fleire år i Oslo. Ho skal ve her 2 veker og ha ganske intensivt spanskkurs, 6 timer dagen! Veldig kjekt å ha ho i huset og! Vi tok det stort sett med ro. Slappa av på terrassen, og tok ein liten tur i nabolaget. Merker forresten litt til høgden på den måten at om eg springer opp trapper, eller går opp ein liten bakke, blir eg andpusten mye fortere enn før. Eg rekner vertfall med det er høgden, og at eg ikke plutselig har fått veldig dårlig kondis! Hehe…
Maria E (dattera i huset) lurte på om vi ville overnatte på ei hytte lørdag - søndag, men siden vi sku opp tidlig neste dag (tur til Ingapirca), frista ikkje det så veldig. Men ho tok egentlig ikkje nei for et svar. Deko skjønne, ho er ganske forelska om dagen, og mistenker nok at ho prøver å utnytte at vi er her. Siden ho fremdeles bur heime, fungerer det sånn at ho ikke kan gå ut og gjere nett som ho vil,, foreldrene bestemmer enno, sjøl om ho er 31! Men dersom vi er med, er det visst stort sett greit. Ho vil gjerne treffe han her fyren mest mulig, så då må vi med. Men så kom nytt forslag om at vi kunne reise ein plass og laga bål og grille, og så reise heim ikkje så seint. OK, den var vi med på. Hehe, ho lager ein del forvirring for oss (oss: før meg og Nathalie, no meg og Ragnhild) siden ho ikkje forteller heilt ka som egentlig skjer. Det viste seg nemlig at det ikkje var bål og gitar, men ein fest i et feriehus vi skulle på. Vi hadde jo kledd oss opp i masse ull og varme klær, og var ikkje akkurat festkledde. Då blei det rimelig varmt utover kvelden, når vi måtte trå til og danse salsa (forsøke vertfall). Men men, det var artig, og det blei ikkje så seint, så vi var no fornøyde. Men hadde vore greit om ho fortalte ka som egentlig skulle skje.
Uansett - lørdag reiste vi til Ingapirca, som er gamle incaruiner ca 2 timer fra Cuenca. Vi hadde fått beskjed om å møte kl 8 utenfor skulen, og der skulle det komme ein buss eg plukke oss opp. Når klokka var 0825 var vi ganske sikre på at bussen hadde gått, men heldigvis kom det to andre jenter fra skulen tuslene då. Det viste seg at det var 0830 den dagen, pga valget. Vi plukka opp 3 amerikanske par og ei tysk jente. Noen av amerikanerene hadde ein ekstem “arrr”, og snakka veldig oppi ganen. Måtte le litt når du spurte guiden vår “Du, snakker de ein spesiell dialekt her? De har sånn problemer med å forstå oss!” Sånn går det når du forsøker å snakke spansk med tjukk amerikansk aksent.
Turisten Elisabeth i Ingapirca :)
Vi stoppa på et marked i ein liten by (som eg dessverre ikkje husker navnet på). Der gikk vi rundt om såg på all frukten, kjøttet og ris, bønner og slike ting. Vi blei jo ganske godt lagt merke til, følte meg veldig turist! Lys hus, blondt hår, praktisk bukse (kombinert capri, shorts og bukse - genialt på tur ;)) og sekk på ryggen. Vel - etter ein times stopp kjørte vi videre mot Ingapirca. Navnet betyr Inca Stone Wall, og var et tempel og kvileplass, og fungerte ikkje egentlig som ein by. Men det var ein viktig plass, som kongen besøkte fleire gonger i året. Det var bl.a. eit tempel som hadde elliptisk form (slik jorda går rundt sola), og var plassert i perfekt vest - øst retning. Dette tempelet er ein av dei få tingene som er originalt, mye av det andre er ein rekonstruksjon. Det var veldig imponerende å se kor perfekt det var laga! Steinene Var satt sammen slik at det var umulig å putte noe inn mellom steinene. Litt vanskelig å forklare, men veldig imponerende! Under rekonstruksjonen blei det forsøkt å gjere det samme, men det vanskelig å få til. I tillegg er det eit mysterium kor steinene kommer fra, og korleis dei kom dit. Dei har nemlig ein grønnlig farge, noko som ikkje finnes i nærleiken. Husk - inkaene hadde ikke funne ut av hjulet (sjølv om dei hadde utvikla steindører som hadde ein hengslefunksjon).
Når vi hadde traska rundt ei stund var det tid for lunsj. På vegen ut, fekk eg kjøpt meg ein fin alpacagenser! Yes, den kom komme godt med på kalde kvelder! Hadde ein veldig fin tur, der vi fikk sett mye fin natur og kultur. Satte forresten ny personlig høgderekord, sjøl om det var i bil, og kanskje ikkje så mye å skryte av ;) Men var oppe på 3500 meter. Neste helg skal vi kanskje på ein tur, der vi går opp til ca. 4000 m. Ryktene sier at du merke det godt på pusten! ;)
I dag har det ikkje skjedd så mykje spennende. Har vore på skulen, og kikka innom et marked på vei heim. Har forsøkt å lære Ragnhild veien til og fra skulen, men ho var litt forvirra, for bussen kom så seint i dag tidlig, så vi måtte bare forte oss til skulen. Får håpe ho klare seg. Ho har nemlig reist aleine inn til byen no, for ho har timer 8 -12, og så fra 16 - 18.





Høyres ut som du har det ikkje so værst ute i den store verden:)
SvarSlettFår korsa deg frammøve, og pugga på spansken:)
Det er kjekt å følge med på turen din Elisabeth, høres ut som du har det bra. Estudias muchas horas?
SvarSlettmoster kloster
Haha, huff, skummelt naar folk spoer om ting paa spansk. Vel - si, yo estudio muchas horas. Muchas tareas! eller noe sann, hehe...
SvarSlettHola! Prøver igjen. Kommentaren min kom visst ikkje med...Flott blogg du har laga Elisabeth! Får jammen reisefeber. Vil følga med på ka du skriver. Det er nesten som å reisa litt sjøl.
SvarSlettKlem fra Ingerlise