Falske dollarsedler og oppkast

De siste dagene har vore veldig travle på skulen. Har fått mange lekser, og jobbe mye med spansken. Det komme no heile tida litt meir inn i skolten, og det er bra, for meg og Ragnhild mistenker at 7 åringen i huset mobber spanskkunnskapene våre. Han er ein skrue altså, i det eine øyeblikket er han utrolig koselig, mens i neste skal han bare finne på fantestreker. Men vi gjør da så godt vi kan! Vi har for eksempel blitt veldig flinke til å uttrykke vår begeistring for maten som blir servert. Kvar dag når vi komme heim fra skulen, ca halv 2, blir det som sagt servert 3 retters lunsj (middag). “Mmm, me gusta! Muy rico! Si si, me gusta muuucho” (Mmm, dette liker eg, så godt! Ja, dette liker eg veeeldig godt). Etter å ha sagt dette i 3 uker no, begynner det å kjennes ganske oppbrukt. Jaja, Esthela smiler og er fornøgd, og plaprer videre om noen i familien etc. og vi nikker og smiler og later kanskje som vi forstår litt meir enn vi egentlig gjør. Vel, det skal no sies at vi faktisk forstår ganske mye, problemet er bare å si noe sjøl! :)

I går møtte eg og Lise Marie Maria på Tutto Freddo, for å planlegge litt Amazonas. Eg tenkte eg sku prøve noe anna enn is, så gikk for pannekaker med kylling og noe greier (hehe, hørers kanskje litt rart ut, men var godt). Etter å ha flira mye, var det på tide å gå heim, og vi skulle betale. Lise Marie hadde ein 20 dollarseddel, og slang på den. Etter litt kom servitøren tilbake og sa den var falsk. Na-a, den er nok ikkje falsk du, den har vi fått i minibanken! Han viste oss at den ikke farga av, og det trudde eg ikke dei skulle gjere heller. Men tydeligvis, ekte dollarsedler skal sette igjen sverte dersom ein drar den over et papir. Siden servitøren snakka dårlig engelsk, og vi dårlig spansk, kom det ei jente som snakka engelsk. Vi begynte å diskutere litt på norsk, og ho spør oss: er dere norske? Hehe, jammen om vi er! Ho hadde budd i Norge, og hadde flytta tilbake til Cuenca for 3 uker siden. Veldig greit å ha noen å forklare til at nei, vi har faktisk ikkje dollarpresse med oss i ryggsekken fra Norge. Ho fortalte at det var sjelden det var falske penger i minibanken, men det hendte. Vi prøvde oss med ein ny, men den var også falsk. Hadde nok småpenger til å gjøre opp for oss, og komme oss av gårde. No må Lise Marie ta ein tur i banken, at dei erstatter dei falske sedlene. Ganske kjedelig om ho sitter der med mange falske 20 dollarsedler!

Klokka halv 3 i natt våkna eg av kjensler eg ikkje tykte om. Var kvalm og varm og skjønte fort at her var det basselusker i magen som sku vore ein heilt anna plass. Så blei det litt oppkast og den slags, men fikk sove seinere. Oppkast er jo egentlig bare bra om ein først er uggen i magen. Reiste ikkje på skulen, valgte heller å sove og bli ein plass der det var ein do i nærheten. No er eg heldigvis bedre, og satser på det går over fort J Eg mistenker kyllingen i pannekaka. Det er stort sett det eineste eg har spist, som ikkje Ragnhild har spist… Æsj altså, no more pancakes!