Rafting i TENA

Fredag reiste vi "ut" fra jungelen og til byen Tena. Her er det gode muligheter for rafting, og vi hadde fàtt anbefalt eit selskap som skulle vaere bra. Klokka halv ti var vi pà kontoret og spurte om det var muligheter for at vi kunne fà vaere med ei gruppe den dagen. Fikk vite at gruppa hadde reist for ein time siden, sà det var for seint. Sà vi satte oss ned pà fortauet og surmulte litt, og lurte pà ka vi skulle finne pà no. Men sà kom kontordama springende ut og sa at dersom vi skynta oss kunne vi fà vaere med likevel. Sà vi fikk skifta til shorts, og satte fra oss sekkene pà kontoret og hàpte at de fortsatt var der nàr vi kom tilbake til Tena. Maria blei ikkje med oss, for ho màtte ta buss videre til Quito.

Kjoerte i ca 45 minutter innover jungelen. Dà fikk vi forresten sett ein av vàre tre store; slange :) Svart og ganske tynn, ca 1 meter. Stemningen var bra, og litt smàstressa siden vi trodde at 18 stykker stod utolmodige og venta pà oss. Men nàr bilen stoppa var det ingen andre der, og det sàg ut til at instruktoerene hadde ganske god tid. Sà vi begynte à se pà kvarandre, og lurte pà ka fjas vi hadde rota oss borti no. Etter ca 45 minutter blei vi enda meir skeptisk. Dà kom det rullende tre pick-up taxier med 18 amerikanere, som sàg ut som den gjennomsnittlige amerikaner, om du forstàr ka eg meiner. Det var ein merkelig gjeng, alder 25 - 70 àr. Ei av damene stilte i kjole, og fleire av de andre i gode tursko, store sekker og smykker. Noen hadde med seg kamera, og de stod og smurte seg lag pà lag med solkrem og insektsmiddel. "Ehh... det er rafting vi skal pà, i ein 3+ elv. Ka skjer, kor har de tenkt à ha sekkene sine? Og kem reiser pà rafting i kjole?" Eg og Lise Marie var ganske skeptiske...
Men det blei heldigvis bare bedre og bedre. Raftinginstruktoeren delte oss inn i tre grupper, easy, medium og extrem. Vi blei med i extremgruppa, og resten av gjengen var bra. Det var virkelig artig nedover elva, med mye action og adrenalin. Etter noen timer stoppa vi for à spise lunsj. Dà hadde instruktoerene med seg taco, og det smakte som alltid bra. Det tror eg myggen og sandloppene syntes at vi gjorde og. Vi blei spist opp av innpàslitne insekter, og to litt ydmyke normenn màtte fint spoerre amerikanerene om à fà làne litt myggmiddel. Vi toerte ikkje à spoerre om solkrem i tillegg, og det kjente Lise Marie godt seinere pà kvelden. Men det skal sies adet var faktisk ikkje noen god ide à stille i det utsyret som amerikanerene gjorde. I vàr bàt var det bl.a. eit par. Dama hadde pà seg fleire ringer, bl.a ein svaer diamantring. Ho mista heldigvis ikkje den, men mannen mista gifteringen i elva. Sànn kan det gà.

Elva vi var i, oevre del av Rio Napo, var fantastisk flott. Det var regnskog rundt oss, og bak oss kunne vi se Andesfjellene, forran sàg vi ein flott vulkan. Virkelig dumt vi ikkje har bilder derifra! Instruktoeren vàr var skikkelig hyggelig, men ogsà han viste seg à servere smà loegner bàde titt og ofte. Hehe, vi fant forresten ut at guiden fra Amazonas hadde lurt oss med enda ein ting; pà spansk betyr "de nada" ingen àrsak. Guiden vàr fortalte at ein lokal vri som gikk an à bruke var "de nalga". Dette brukte vi ein gang mens vi spiste lunsj, "de nalga" sa vi, og trodde vi imponerte med eit lokalt uttrykk. Raftinginstruktoeren sàg rart pà oss, og peikte pà rumpa si. Tydeligvis, nalga kan ikkje brukes i den sammenhengen!

Uansett, raftingen var supert, men vi kom tilbake til Tena ca kl 5. Planen vàr var egentlig à reise til Baños, men siden det blei sà seint, bestemte vi oss for à bli i Tena. Vi fant eit fint hostel, og blei med instruktoerene og den amerikanske gjengen ut pà byen. Veldig artig kveld, der vi blant anna fikk proeve ut ein drink som brant mens vi drakk den. Det varma godt, nesten litt for mye...

Soendag tok vi turen fra Tena til Quito. Dà klatra vi opp fra ca. 500 m til 2800 m pà ein grusete vei, og nok ein gang var bussen full, sà dà màtte vi holde ut med ei fiskeluktende dame litt for naer nesa vàr. Akk ja, sànn er det à ta buss i Ecuador...